Rotur i Nærøyfjorden

Ost og annen lokal kost fra Undredal

Tirsdag 7. september tok vi bussen fra Sogndal til Undredal. Der ble vi møtt av Leif, en lokal turistvert med ost på hjernen. Han snakket utrettelig om turistbygda Undredal og den tradisjonsrike osten de laget der. Deretter var det tid for å smake på herligheten. Det smakte som det så ut... som ost...
Det var litt vind da vi entret båtene. Fjordinger av type. Gamle sådan. Hentet rett fra museet (bokstavelig talt). De lakk som siler, men etter å ha spikket til et par propper rakk det med litt øsing i ny og ne. Fra Undredal rodde vi med vinden, ut Aurlandsfjorden. Da vi kom ut til munningen av Nærøyfjoden tok vinden seg virkelig opp. I tillegg til at den kom fra alle kanter, og det tok ikke lang tid før sjøen ble relativt grov. I mine øyne på grensen til hva som kan sies å være sikkert. Fullastede båter, med ekstra lavt fribord i den anledning, var en dårlig kombinasjon da bølgene brøt og veltet inn i båtene.

Mannen med brillene

Vi var fem personer i båten, og alle var sysselsatt. To til å ro, en til å øse, en som sang "ro ro til fiskeskjær" og en danske som tørket sokkene sine. Vi lå en stund og stampet, men da tok Audun ansvar. bevæpnet med lynraske briller tok han i så det knaket i årene, og da surfet vi plutselig avgårde.
Da vi kom til Dyrdal gikk vi på land og tok oss tilrette i det som hadde vært en skole. Dyrdal er en fraflyttet bygd, men som et resultat av iherdig dugnadsjobbing er husene holdt ved like. Dette ville være basen vår i to dager. Noen faglige innslag var det studentene selv som stod for. I form av studenttema fikk vi knyttet praksis opp mot teori. Gunstig å gjennomgå disse temaene når vi befinner oss i en relevant setting. På kvelden satt vi garn i håp om å få fatt i noen pigghå, men dagen etter var det "bare" et par krabber som hadde gått i fella vår. De ble kokt og konsumert med det samme. Dernest tok vi til årene for å besøke Botolv Hov. Dette var en gammel mann som bland annet livnærte seg ved å dele egne livserfaringer med turister. Botolv var passert 90, og viste seg å ha mange historier på tapeten. Språket hans, av typen gammel og inngrodd nærøyfjordsdialekt, gjorde dessverre sitt til at jeg bare fikk med meg  noen sporadiske poenger. En fyr med karakter, som forøvrig har vart med på nrk serien "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

Disse gutta leker ikke vikinger!

På Torsdagen rodde vi det siste stykket av fjorden, inn til Gudvangen. Der ble vi møtt av en gjeng vikinger! Denne gjengen ga oss en innføring i ulike vikingtradisjoner. På programmet stod blant annet knattleik. Vi ble forespeilet en blanding av rugby og tennis, men realiteten var nærmere fribryting med balltre. Videre fikk vi prøve oss med pil og bue, og et par andre "vikingleker". At ingen fikk varige mén må sies å være griseflaks! Etter et par utagerende timer var det tid for fortellerstund. Vikinghøvdingen Georg viste seg å kunne samtlige vikingsagaer på rams. Det var både spennende, interessant og lærerikt.

Det gjør denne jenta...

Målene som var satt opp for turen var som følger:
- Kjenne historia til sognafæringen og hvordan den vart brukt i Indre Sogn
- Kjenne til Kystledet og hvordan bruke robåt i friluftsliv undervisning
- Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
- Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.
Med unntak av "gruppeaktiviteter på fjorden med robåt" mener jeg å ha oppnådd måloppnåelse på samtlige punkter. Angående nevnte gruppeaktiviteter er jeg litt usikker på hva veilederne har siktet til.
Alt i alt en fantastisk tur der vi for en gangs skyld var heldige med været. Trivelig å drive med kystrelatert friluftsliv for en gangs skyld. Blir mye trasking i fjellheimen ellers.