Rotur i Nærøyfjorden

Ost og annen lokal kost fra Undredal

Tirsdag 7. september tok vi bussen fra Sogndal til Undredal. Der ble vi møtt av Leif, en lokal turistvert med ost på hjernen. Han snakket utrettelig om turistbygda Undredal og den tradisjonsrike osten de laget der. Deretter var det tid for å smake på herligheten. Det smakte som det så ut... som ost...
Det var litt vind da vi entret båtene. Fjordinger av type. Gamle sådan. Hentet rett fra museet (bokstavelig talt). De lakk som siler, men etter å ha spikket til et par propper rakk det med litt øsing i ny og ne. Fra Undredal rodde vi med vinden, ut Aurlandsfjorden. Da vi kom ut til munningen av Nærøyfjoden tok vinden seg virkelig opp. I tillegg til at den kom fra alle kanter, og det tok ikke lang tid før sjøen ble relativt grov. I mine øyne på grensen til hva som kan sies å være sikkert. Fullastede båter, med ekstra lavt fribord i den anledning, var en dårlig kombinasjon da bølgene brøt og veltet inn i båtene.

Mannen med brillene

Vi var fem personer i båten, og alle var sysselsatt. To til å ro, en til å øse, en som sang "ro ro til fiskeskjær" og en danske som tørket sokkene sine. Vi lå en stund og stampet, men da tok Audun ansvar. bevæpnet med lynraske briller tok han i så det knaket i årene, og da surfet vi plutselig avgårde.
Da vi kom til Dyrdal gikk vi på land og tok oss tilrette i det som hadde vært en skole. Dyrdal er en fraflyttet bygd, men som et resultat av iherdig dugnadsjobbing er husene holdt ved like. Dette ville være basen vår i to dager. Noen faglige innslag var det studentene selv som stod for. I form av studenttema fikk vi knyttet praksis opp mot teori. Gunstig å gjennomgå disse temaene når vi befinner oss i en relevant setting. På kvelden satt vi garn i håp om å få fatt i noen pigghå, men dagen etter var det "bare" et par krabber som hadde gått i fella vår. De ble kokt og konsumert med det samme. Dernest tok vi til årene for å besøke Botolv Hov. Dette var en gammel mann som bland annet livnærte seg ved å dele egne livserfaringer med turister. Botolv var passert 90, og viste seg å ha mange historier på tapeten. Språket hans, av typen gammel og inngrodd nærøyfjordsdialekt, gjorde dessverre sitt til at jeg bare fikk med meg  noen sporadiske poenger. En fyr med karakter, som forøvrig har vart med på nrk serien "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

Disse gutta leker ikke vikinger!

På Torsdagen rodde vi det siste stykket av fjorden, inn til Gudvangen. Der ble vi møtt av en gjeng vikinger! Denne gjengen ga oss en innføring i ulike vikingtradisjoner. På programmet stod blant annet knattleik. Vi ble forespeilet en blanding av rugby og tennis, men realiteten var nærmere fribryting med balltre. Videre fikk vi prøve oss med pil og bue, og et par andre "vikingleker". At ingen fikk varige mén må sies å være griseflaks! Etter et par utagerende timer var det tid for fortellerstund. Vikinghøvdingen Georg viste seg å kunne samtlige vikingsagaer på rams. Det var både spennende, interessant og lærerikt.

Det gjør denne jenta...

Målene som var satt opp for turen var som følger:
- Kjenne historia til sognafæringen og hvordan den vart brukt i Indre Sogn
- Kjenne til Kystledet og hvordan bruke robåt i friluftsliv undervisning
- Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
- Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.
Med unntak av "gruppeaktiviteter på fjorden med robåt" mener jeg å ha oppnådd måloppnåelse på samtlige punkter. Angående nevnte gruppeaktiviteter er jeg litt usikker på hva veilederne har siktet til.
Alt i alt en fantastisk tur der vi for en gangs skyld var heldige med været. Trivelig å drive med kystrelatert friluftsliv for en gangs skyld. Blir mye trasking i fjellheimen ellers.

Klatring i Hallingdal.

Naturlig sikring på led med topptau som sikkerhet

Mandag 28.08 skulle hele 3. klassen i friluftsliv fra høyskolen i Sogn og Fjordane på klatrekurs. I et forsøk på å unnslippe det klassiske vestlandsklimaet tok vi turen østover mot Hallingdal. Basen vår var på Sata camping mellom Gol og Ål. Den første dagen ble klassen delt i to grupper der min gruppe dro til klatrefeltet for å øve på naturlig sikring på led og standplass, topptauanker og rappellering. Det var mange instruktører i forhold til antall studenter og dette bidro til god og effektiv læring. Der sikkerheten tillot det fikk vi muligheten til å prøve oss frem uten for mye instruksjon i henhold til det induktive læringsprinsippet.
Målene for dagen var som følger.
 - Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe.
 - Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell.
På tross av stort ubehag ved opphold i høyder mener jeg å påstå at jeg personlig oppnådde stor grad av måloppnåelse.

Håvard har nok ingen fremtid som fasadeklatrer,
men etter ansiktsuttrykket å dømme gir han i det minste alt :)

Dag to var det gruppen min sin tur til å prøve seg i buldrefeltet. Denne typen "klatring" viste seg å passe meg og høydeskrekken min i betydelig større grad enn klatringen dagen før. Fokuset var på bevegelser, grep og kameratsikring. målene for dagen var som følger.
 - Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria.
 - Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veilednings sammenheng.
Her ble det i enda større grad enn dagen før, lagt opp til oppdagende læring. Etter en halv dag med prøving og feiling fikk vi en gjennomgang av ulike teknikker å benytte seg av. Noen som vi alt hadde snust borti og noen nye som vi enda ikke hadde prøvd ut. Resultatet var stor utvikling i løpet av dagen. De rutene som i starten så uoverkommelige ut, gikk det mot slutten av dagen an å mestre.

Kamkile i aksjon

Utover i uken ble regn og påfølgende våte fjellvegger et hinder for å kunne utfolde seg i klatreveggen. Dag tre gikk stort sett med på alternative leker ved bruk av tau og annet klatreutstyr. I tillegg fikk vi terpet på noen av elementene fra den første dagen. Været kan en ikke råde over og en dag som dette må en lære seg å ta høyde for. Ved en senere anledning er det kanskje jeg som er veileder og da må en ha noen alternative opplegg i bakhodet. Denne dagen ble i den forstand minst like relevant som de foregående dagene. I tillegg var deler av klatreveggen i overheng og det gikk dermed an å utfolde seg der for de som hadde ferdighetene til det.

Den siste dagen var også dominert av regnvær. Klatring ble dermed vanskelig utenfor overhenget, men vi fikk prøvd oss flere ganger på elementer som rappellering, taljer, skifte av topptau, standplass og annet snadder som involverer tau og annet klatrestasj.

I etterpåklokskapens navn burde vi kanskje hatt mer fokus på klatring de første dagene da været var tørt, og heller spart de aspektene som kunne læres på bakken til været satt en stopper for klatringen.
Alt i alt en lærerik uke der jeg fra å være relativt blank på klatring føler at jeg har relativt god oversikt. Fortsatt ikke glad i høyder og motivasjonen for å komme langt opp i veggen blir derfor mindre enn frykten for å se ned.

På Sata camping var alltig stemingen på topp! Her har vi tatt affære og satt opp et telt
av typen presenning  med toppstokk og rullende teltplugger. 

Vær hilset godtfolk!

Jeg hiver meg i herved på den stadig voksende bloggbølgen. Mitt bidrag til dette fenomenet vil være i retning av et faglig friluftslivsperspektiv. Bloggen vil skildre turer i regi av høyskolen i Sogn og Fjordane. Nærmere bestemt 3. klasse bachlor friluftsliv. Mine faste lesere vil kunne godte seg med minst et innlegg pr. tur (dette gjelder selvfølgelig også for sporadiske dropp-inn lesere), der jeg tar for meg aspekter jeg brenner for (og aspekter høyskolen vil jeg skal brenne for).

Turene vil i løpet av høsten være innom flere grener av "Friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse" (Stortingsmelding nr.40 fra 1986/87). Jeg kan blant annet lokke med klatring, buldring og rotur med gammel trebåt i idylliske omgivelser.

Friluftsliv har et billedlig aspekt som i mine øyne betyr utrolig mye. For å skildre disse turene vil jeg derfor i tillegg til skriftlig redegjørelse, supplere med mye bilder. Stay tuned!