Klatring i Hallingdal.

Naturlig sikring på led med topptau som sikkerhet

Mandag 28.08 skulle hele 3. klassen i friluftsliv fra høyskolen i Sogn og Fjordane på klatrekurs. I et forsøk på å unnslippe det klassiske vestlandsklimaet tok vi turen østover mot Hallingdal. Basen vår var på Sata camping mellom Gol og Ål. Den første dagen ble klassen delt i to grupper der min gruppe dro til klatrefeltet for å øve på naturlig sikring på led og standplass, topptauanker og rappellering. Det var mange instruktører i forhold til antall studenter og dette bidro til god og effektiv læring. Der sikkerheten tillot det fikk vi muligheten til å prøve oss frem uten for mye instruksjon i henhold til det induktive læringsprinsippet.
Målene for dagen var som følger.
 - Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe.
 - Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell.
På tross av stort ubehag ved opphold i høyder mener jeg å påstå at jeg personlig oppnådde stor grad av måloppnåelse.

Håvard har nok ingen fremtid som fasadeklatrer,
men etter ansiktsuttrykket å dømme gir han i det minste alt :)

Dag to var det gruppen min sin tur til å prøve seg i buldrefeltet. Denne typen "klatring" viste seg å passe meg og høydeskrekken min i betydelig større grad enn klatringen dagen før. Fokuset var på bevegelser, grep og kameratsikring. målene for dagen var som følger.
 - Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria.
 - Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veilednings sammenheng.
Her ble det i enda større grad enn dagen før, lagt opp til oppdagende læring. Etter en halv dag med prøving og feiling fikk vi en gjennomgang av ulike teknikker å benytte seg av. Noen som vi alt hadde snust borti og noen nye som vi enda ikke hadde prøvd ut. Resultatet var stor utvikling i løpet av dagen. De rutene som i starten så uoverkommelige ut, gikk det mot slutten av dagen an å mestre.

Kamkile i aksjon

Utover i uken ble regn og påfølgende våte fjellvegger et hinder for å kunne utfolde seg i klatreveggen. Dag tre gikk stort sett med på alternative leker ved bruk av tau og annet klatreutstyr. I tillegg fikk vi terpet på noen av elementene fra den første dagen. Været kan en ikke råde over og en dag som dette må en lære seg å ta høyde for. Ved en senere anledning er det kanskje jeg som er veileder og da må en ha noen alternative opplegg i bakhodet. Denne dagen ble i den forstand minst like relevant som de foregående dagene. I tillegg var deler av klatreveggen i overheng og det gikk dermed an å utfolde seg der for de som hadde ferdighetene til det.

Den siste dagen var også dominert av regnvær. Klatring ble dermed vanskelig utenfor overhenget, men vi fikk prøvd oss flere ganger på elementer som rappellering, taljer, skifte av topptau, standplass og annet snadder som involverer tau og annet klatrestasj.

I etterpåklokskapens navn burde vi kanskje hatt mer fokus på klatring de første dagene da været var tørt, og heller spart de aspektene som kunne læres på bakken til været satt en stopper for klatringen.
Alt i alt en lærerik uke der jeg fra å være relativt blank på klatring føler at jeg har relativt god oversikt. Fortsatt ikke glad i høyder og motivasjonen for å komme langt opp i veggen blir derfor mindre enn frykten for å se ned.

På Sata camping var alltig stemingen på topp! Her har vi tatt affære og satt opp et telt
av typen presenning  med toppstokk og rullende teltplugger.