Veildertur

Mandag 12. oktober stilte en gjeng studenter opp på skysstasjonen i Sogndal. Planen var å ta buss til Hodlekve for så å traske over fjellet til Leikanger og ta bussen tilbake til Sogndal på Onsdagen. Jeg hadde med meg to ansvarlige veiledere på denne turen. vår egen Lars Monsen (registrert som Bård Karlsen på facebook) og Martin Duås. Med oss hadde vi fem entusiastiske studenter fra førsteklasse og en fremtidig veileder fra 2. året friluftsliv.
På forhånd hadde vi satt opp følgende kriterier for turen: Godt humør, brukbar fysisk kapasitet, ekstrem turglede og disiplin. Det viste seg å være overflod av det meste. Dermed var alt duket for en fantastisk tur i harmoni med naturen, som badet seg i idylliske høstfarger.
 - Når kommer bussen? undrer en av studentene.
Martin slår seg selv på brystet og stemmer i... "10 min!"
 - hvilken holdeplass går den fra da?
"hmm... 2 sek" Martin forsvinner inn i terminalbygget og blir borte. Etter en liten stund er han tilbake. "kremt... neste buss går om fire timer...".
Dette var en Dårlig start. Vårt image som standhaftige og allvitende ledere får en kraftig ripe i lakken alt før turen har startet :s  Vi hadde tatt sikte på en skolebuss som vanligvis kjører den angivelige ruten til vårt planlagte tidspunkt. Det viste seg imidlertid å være høstferie denne uken. Dårlig planlegging!
Vi griper om telefonene våre, og takket være gode venner går det ikke lange stunden før vi har organisert transport til Hodlekve med personbiler.
Vel fremme på parkeringsplassen ved Hodlekve kunne turen for alvor begynne :)
Målene for turen var som følger:
- Etablering av leir
- Lage mat på bål
- Ulike båltyper
- Lokal fauna/ flora
- Bruk av kart og kompass
- Få en fisk eller to
Denne første dagen tok vi utgangspunkt i en relativt autokratisk lederstil. Grunnen til dette var et ønske om å komme frem til området vi skulle slå leir før mørkets frembrudd. Dette lyktes vi med, og fokuset kunne da stilles mot det første målet vi hadde satt for turen, etablering av leir. Vi delegerte arbeidsoppgavene og var med dette ferdig med turens autokratiske kapittel. Etter dette lot vi alle få være med på de avgjørelsene som ble fattet. Vi gikk med andre ord i retning av en demokratisk lederstil.

Kristen Gislefoss hadde lovet oss opphold den første natten. Vi tok han på ordet og unnlot å lage gapahuk. Istedet utnyttet vi tiden til å hygge oss rundt bålet. Taco smaker alltid best når den er tatt med til fjells og tilberedt på bål :) Appelsinmuffins til dessert er heller ikke feil. Gode og mette var det skryt fra tidligere ekspedisjoner og generell tomprat som stod på programmet. I tillegg ble kvelden krydret med quiz og "true or false". Lenge etter mørkets frembrudd, og mange favner ved senere tok vi telling i en slags spiralform rundt det ulmende bålet.
Neste dag våknet vi opp til sprakende flammer og nykokt kaffe. Dagen før hadde vi innført et poengsystem der vi donerte "poeng" til de som gjorde en ekstra god innsats. Dette må sies å være en genistrek fra min posisjon som en av tre veiledere. Medstudenter som var på desperat jakt etter "poeng" viste seg å komme oss veiledere til gode rett som det var. En gjorde seg verdig poeng ved å koke kaffe, dele kjeks eller andre godsaker, ved feilfri navigering, komplimenter til veilederne, massasje eller andre "tommel opp foretak" :)
Dag to fokuserte vi på bruk av kart og kompass. Vi delte gruppen inn i par som hver for seg fikk prøve seg som navigatører for resten av gruppen. Dette gikk smertefritt og vi ble loset trygt frem til vår andre leirplass. I lunsjen ble forøvrig også tid til et eminent foredrag om lokal fauna signert Line. Vel fremme gikk leir-rutinene nesten av seg selv. Ved ble sanket og bål ble tent. Gapahuk ble satt opp. Litt liten vel å merke, men der det er hjerterom finner en som regel husrom, eller i det minste litt ly for det påfølgende regnet :) Bårds grønnsaksuppe/lapskaus/gryte stod på menyen. Den slår aldri feil!
Den siste dagen trasket vi ned til Leikanger. Mens vi ventet på bussen lekte vi "hvem kan slå veilederne", inspirert av "hvem kan slå Aamodt og Kjus". Dette fikk et meget pedagogisk korrekt utfall fra mitt perspektiv som veileder.

Vi fikk dessverre ingen fisk på denne turen, men nå bør det legges til at verken Bård eller Martin har tradisjon for å hale i land noe som helst. Alt i i alt en tur der den ekstreme turgleden tildels overskygget læringsmålene. Dette håper vi vil være med på å fremme ønsket om å gå på flere turer i fremtiden, og dermed legge til rette for mest mulig naturbasert læring på sikt.

Takk for turen folkens!